Facebook ikon Twitter logo Print side

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Arealplan og utbygging

 En arealplan, eller en reguleringsplan, gir regler for hvordan arealene innenfor et område kan brukes eller hva slags bebyggelse som kan tillates. En reguleringsplan består av et plankart og planbestemmelser. Det finnes ulike typer arealplaner. Din eiendom kan være berørt av flere.

  • Plankartet viser hvor boliger, veier, lekeplasser, skoler og så videre skal ligge.
  • Bestemmelsene utfyller plankartet og definerer nærmere hvordan områdene kan brukes, hva som kan bygges, hva som skal bevares og så videre. Ofte inneholder bestemmelsene også regler om hva som må være på plass, som for eksempel en mer detaljert plan eller opparbeidelse av vei eller lekeplass, før man kan få lov til å bygge. Dette kalles rekkefølgebestemmelser. 

En reguleringsplan er rettslig bindende for arealbruken i området. Dette betyr at den må følges. Hvis du skal bygge noe på en eiendom, eventuelt dele en eiendom, vil altså arealplanen(e) gi deg svar på hva som kan tillates og ikke.

Leter du etter informasjon om en spesifikk plan? Er du interessert i å vite om det er noe som foregår i ditt nabolag? Eller kanskje du er ute etter informasjon om din egen eiendom?

Se i listen over arealplaner 

Sjekk din eiendom i kartet

Det finnes ulike typer arealplaner:

Kommuneplan

En kommuneplan er kommunens overordnede styringsdokument og gir rammer for utvikling av kommunesamfunnet og forvaltningen av arealressursene. Kommunal planlegging skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Kommuneplanen består av en samfunnsdel (teksthefte) og en arealdel. Arealdelen består av et kart med bestemmelser for bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser i hele kommunen. Kommuneplanens arealdel er rettslig bindende for alle arbeid og tiltak.

Ski og Oppegård går sammen og blir Nordre Follo kommune fra 1.1.2020. Da skal alle styringsdokumenter være på plass, blant annet ny kommuneplan. Å lage en kommuneplan er en stor jobb, og enda større når det skal lages kommuneplan for en helt ny kommune. Arbeidet med en felles kommuneplan har pågått siden høsten 2017, har vært på høring og skal til 2. gangsbehandling i kommunestyret i mai 2019. Den nye kommuneplanen skal fastslå hvordan vi ønsker at arealutviklingen i Nordre Follo kommune skal skje, akkurat slik dagens kommuneplan for Ski kommune gjør.

Kommunedelplan

En kommunedelplan er - som en kommuneplan - en overordnet plan, men på et noe mer detaljert nivå enn en kommuneplan. En kommunedelplan gjelder ofte for et mindre område enn det hele kommuneplanen gjør, sånn som kommunedelplan for Ski øst. Det finnes derimot også kommuneplaner for ulike tema, f.eks kommunedelplan for naturmangfold, som gjelder for hele kommunen.

Reguleringsplan

En reguleringsplan er en mer detaljert arealplan. Reguleringsplanen angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser i bestemte områder i en kommune. En reguleringsplan er også i mange tilfelle nødvendig rettsgrunnlag for gjennomføring av tiltak og utbygging, herunder ved eventuell ekspropriasjon. Det kan lages to typer reguleringsplaner:

  • Detaljregulering er planformen for mindre områder og gjennomføring av utbyggingsprosjekter og andre tiltak. Etter at en detaljreguleringsplan er vedtatt av politikerne i kommunen må tiltak som planen åpner for igangsettes før det har gått 5 år. Kommunen kan innvilge to års forlengelse av fristen. Både private aktører og kommunen selv kan lage forslag til detaljregulering.
  • Områderegulering benyttes der det er behov for avklaringer for et større område. Områdeplaner er mer generelle enn detalplaner og legger rammene for hva en detaljplan skal inneholde. Områdereguleringer skal i utgangspunktet utarbeides av kommunen, men kommunen kan avtale med private aktører at de gjør jobben. 

Bebyggelsesplan

Begrepet "Bebyggelsesplan" er utgått som plantype, men kommunen har flere bebyggelsesplaner som fortsatt gjelder.

Bebyggelseplan er en utdyping av (del av) en reguleringplan, og angir mer detaljerte rammer enn reguleringplanen. Når et område omfattes av både bebyggelsesplan og reguleringsplan, gjelder begge planene, men hvis planene strider mot hverandre, gjelder siste vedtatte plan foran tidligere vedtatte plan.

Som nevnt over, er begrepet "bebyggelsesplan" utgått, og det er ikke lenger anledning til å vedta bebyggelsesplaner. Dersom det i en gammel reguleringsplan stilles krav om bebyggelsesplan før et område kan utbygges, skal det i tråd med plan og bygningsloven fra 2008 i stedet utarbeides en detaljregulering.

Hvordan foregår planarbeid

Når det skal utarbeides reguleringsplan for et område, stiller plan- og bygningsloven krav til hvordan dette skal foregå.

Den som skal utarbeide forslag til en reguleringsplan (forslagsstiller) må være fagkyndig. Forslagsstiller finner føringer for planarbeidet i kommunens planpakke (LINK)

Dersom det er behov for regulering eller omregulering av din eiendom før videre utvikling av eiendommen, må du knytte til deg en profesjonell forslagsstiller.

Vanlige faser i en planprosess

  1. Oppstartsmøte: Før planarbeidet starter opp må forslagsstiller ha et møte med kommunen (administrasjonen) om planarbeidet. I oppstartsmøtet gir kommunen rammer og føringer for planarbeidet
  2. Varsling:Forslagsstiller skal varsle oppstart av planarbeid. Dette gjøres ved kunngjøring i avis og gjennom elektroniske medier, samt ved å tilskrive aktuelle høringsinstanser og berørte parter som grunneiere og naboer.
  3. Lage et planforslag: Forslagsstiller utarbeider et planforslag på bakgrunn av rammer og føringer fra kommunen, og innspill til planarbeidet som har kommet i forbindelse med varsel om oppstart. Det stilles spesielle krav til planforslagets innhold og kvalitet. Planforslaget sendes inn til kommunens administrasjon, som gjennomgår det innsendte materialet og forbereder saken for førstegangsbehandling
  4. Førstegangsbehandling: Ved førstegangsbehandlingen foreligger det et konkret forslag til reguleringsplan fra forslagsstiller. Forslaget består av et plankart og et sett bestemmelser. I tillegg foreligger det et saksfremlegg eller en saksutredning, skrevet av kommunen, som beskriver planforslaget. Planforslaget blir behandlet av utvalgte politikere i kommunen som sitter i plan- og byggesaksutvalget. Plan- og byggesaksutvalget bestemmer om forslaget skal legges ut på høring, om det skal bearbeides eller om det skal avvises.
  5. Høring / Offentlig ettersyn: Det er lovpålagt med en høringsfrist på minimum 6 uker.I høringsperioden skal alle som blir berørt av planen få mulighet til å uttale seg om den. Privatpersoner kan komme med merknader eller innspill til planen, men det er bare berørte nasjonale og regionale organer som kan komme med innsigelse, se plan- og bygningsloven §5-4.
  6. Annengangsbehandling: Når høringsfristen har gått ut, forbereder administrasjonen i kommunen saken til ny behandling av planforslaget i plan- og byggesaksutvalget, før saken går til kommunestyret for endelig vedtak.
  7. Vedtak: Kommunestyret vedtar reguleringsplaner. Gjennom en vedtatt reguleringsplan blir arealbruken gjort bindende for den enkelte grunneier. Det betyr at den enkelte grunneier ikke kan gjøre tiltak på sin tomt som er i strid med den vedtatte planen. Den politiske behandlingen av planer kan følges via den politiske møtekalenderen
  8. Klageadgang: Arealplaner er å regne som enkeltvedtak og kan påklages dersom du blir direkte berørt av planvedtaket. Du kan lese mer om klageadgang her

Ønsker du å lære om hvordan steder blir som de blir på en enkel måte? Se denne filmen!

Reguleringsplaner

Varsel om oppstart

Her finner du arealplaner som er varslet igangsatt av kommunen eller en privat forslagsstiller. Alle kan gi innspill til planarbeid som det er varslet oppstart for. 

- Det er ingen planer i denne kategorien akkurat nå - 

 

Planer på høring

Listen inneholder forslag til arealplaner som plan- og byggesaksutvalget har vedtatt at skal legges ut på offentlig ettersyn/høring. Privatpersoner kan komme med merknad eller gi innspill til planforslagene, men bare nasjonale og regionale organer kan fremme innsigelse, se plan- og bygningsloven §5-4.

Detaljregulering ny avgrening for østre linje og togparkering

 

 

 

Planarbeid pågår

Her ligger arealplaner som er under utarbeidelse. Alle planene som ligger her har det blitt varselt oppstart for. Planene har kanskje ikke vært på høring ennå, eller høringsfristen kan ha gått ut.

Detaljregulering for ungdomsskole i Ski vest

Detaljregulering for Linås på Langhus

Områdeplan Ski sentrum

Områdeplan Ski vest

Ny videregående skole og boliger i Ski sentrum 

Detaljregulering for felt S12, S13 og S14 i Ski sentrum

Detaljregulering for S5 og S6 i Ski sentrum

Detaljregulering av Sanderveien

Detaljregulering for Skolekvartalet

Detaljregulering for Skogsnarveien

Detaljregulering for Trekantkvartalet

Nordre Finstad, felt A1 og B4

Detaljregulering for fv.152 Kirkeveien og del av Langhusveien

Områdeplan for Kirkeveien Nord

Detaljregulering for Kirkeveien 1

Mindre endring - Vardåsveien 8

 

Vedtatte planer

Her ligger arealplaner som er vedtatt av Kommunestyret. De fleste planer kan påklages innen en fastsatt frist. 

Detaljregulering for Arnestadjordet i Langhus sentrumsområde

Sykkelstrategien for Ski kommune

Kommuneplan for Nordre Follo, delplan Ski

Detaljregulering for Glynitveien 39

Detaljregulering for del av Vardåsen 

Detaljregulering for svømmelhall på Langhus

Detaljregulering for felt BB2 og BB3 i Ski vest

Langhussenteret 3B

Kværnerveien 10

Detaljregulering for Langhus gård

Funksjons- og designplanen

Områdeplan for Langhus sentrumsområde

Kommunedelplan for Ski øst

Plan for utvidelse av el-bysykkelordningen

For utbyggere

Ønsker du å fremme en reguleringsplan ber vi deg om å sette deg godt inn i kommunens dokumenter som omhandler plansaksprosess- og behandling. 

Her kan du som utbygger lese mer om hvordan planavdelingen forventer at en privat initiert planprosess skal skje, og hva du som utbygger kan forvente av planavdelingen i plansaksbehandling. I planpakken finner du praktisk informasjon om gjennomføring av en plansak; hvordan et oppstartsmøte foregår, hvilke krav kommunen stiller til utbygger, og hvordan varsel om oppstart skal skje. I planpakken ligger også informasjon om hvilke tekniske og formelle krav som stilles til et komplett planforslag, gebyrer og hvordan du søker om mindre endring.

 

Skjemaet fylles ut av utbygger og sendes til postmottak. Det kan gjerne følge vedlegg med skjemaet, f.eks en mer sammenhengende tekslig beskrivelse av planidéen, en stedsanalyse og/eller diverse illustrasjoner. På selve oppstartsmøtet med utbygger benyttes det samme skjemaet som ble sendt inn (med utfyllinger) som referatmal. På den måten er all informasjon om den tidlige fasen av prosjektet samlet til ett dokument.

 

Formålet med dette heftet er å bistå utbyggerne i å ivareta viktige fokusområder og følge opp vedtak kommunen har gjort. Oversikten viser hvilke retningslinjer og krav som må eller bør være på plass i et miljøprogram og senere i en miljøoppfølgingsplan

 

Formålet med kvalitetsprogrammet er å sikre bedre prosjekter med en lavere samlet miljøbelastning. Kvalitetsprogrammet skal bygge på bærekraftig utvikling med balanse mellom de overordnede aspektene økologisk, sosial og økonomisk bærekraft. Kvalitetsprogrammet skal være Ski kommunes verktøy for å kvalitetssikre og implementere oppsatte mål for området. Det overordnede kvalitetsprogrammet skal også være veiledende for fremtidige mer detaljerte kvalitetsprogram for kvartaler/delområder.

 

Blågrønn faktor (BGF) er et verktøy som sikrer forutsigbarhet for utbygger mht. krav til uterom når det gjelder vannhåndtering, vegetasjon og biodiversitet i utbyggingsprosjekter. Blågrønn faktor vil bidra med å sikre at areal for den blågrønne strukturen blir ivaretatt. Blågrønn faktor kan bidra til å dempe skader fra kraftigere og mer nedbør, fremme økologiske og estetiske kvaliteter, utvikle jordsmonne, forbedre mikroklima, vann- og luftkvalitet og legge tilrette for bedre uterom.

 

Områdeplanen for Ski sentrum er premissgivende for valg av renovasjonstekniske løsninger i nye reguleringsplaner innenfor sentrumsområdet. For mer detaljert informasjon om renovasjonstekniske løsnigner må utbyggere lese og sette seg godt inn i kommunens renovasjonstekniske plan.

 

Utbyggingsavtaler

Hvem som skal bygge og hvem som skal finansiere offentlig infrastruktur og offentlige rom avklares i en utbyggingsavtale. Ski kommune arbeider nå med en egen strategi for utbyggingsavtaler i Ski sentrum.

Nordre Follo kommune

Ski og Oppegård går sammen og blir Nordre Follo kommune fra 1.1.2020. Da skal alle styringsdokumenter være på plass, blant annet ny kommuneplan. Å lage en kommuneplan er en stor jobb, og enda større når det skal lages kommuneplan for en helt ny kommune. Arbeidet med en felles kommuneplan har pågått siden høsten 2017, og et utkast har allerede vært på høring. Den nye kommuneplanen skal fastslå hvordan vi ønsker at arealutviklingen i Nordre Follo kommune skal skje, akkurat slik dagens kommuneplan for Ski kommune gjør.

Byutvikling

Ny regional kontekst

I Akershus fylkeskommune sin "Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus" fra 2015 er Ski definert som et av de viktigste kollektivknutepunktene i Akershus. Når Follobanen åpner i 2022 blir reisetiden mellom Oslo og Ski bare 11 minutter! Follobanen og resten av InterCity-utbyggingen vil bringe Ski nærmere hovedstaden og et stort regionalt arbeidsmarked. Dette gjør Ski til et attraktivt sted å bo og jobbe.

Ski sentrum utvikles

For å møte denne utviklingen skal arealer på begge sider av jernbanen bli klargjort til arbeidsplasser med mange ansatte. I og rundt sentrum skal det også gis plass til mange nye boliger. Ski skal planlegges som en by med gode gang- og sykkelmuligheter, med kort avstand fra boliger til alle dagliglivets funksjoner, inkludert skoler og barnehager. For at dette skal bli mulig lager både kommunen selv og private forslagsstillere arealplaner som skal avklare hvilke områder som skal brukes til hva.

Områdeplanen for Ski sentrum ble vedtatt i 2015. Denne planen legger overordnede føringer for hvordan utviklingen skal skje. I tillegg må det utarbeides detaljplaner som avklarer arealutviklingen på et mer detaljert nivå. Her kan du lese mer om forskjellene mellom en områdeplan og en detaljplan (LINK).  

Utforming av offentlig gater og plasser

Felles for alle de ulike byggeprosjektene som kommer de neste 10-15 årene er at de skal bruke samme gater, torg, parker og møteplasser. For å styre utformingen av fellesarealer slik at de får en helhet, ble det i 2017 vedtatt en egen funksjons- og designplan for gater og torg i Ski sentrum. Funksjons- og designplanen skal legge føringer for hvordan offentlige rom skal fungere best mulig for alle og hvilke kvaliteter vi skal ha. Planen blir ikke juridisk bindende, men et viktig grunnlag i utarbeidelsen av alle detaljreguleringsplaner i Ski sentrum.

Tema som tas opp i Funksjons- og designplanen er blant annet sykkelparkering, håndtering av overvann, grøntstruktur, kjøremønster for personbiler, varetransport og andre nyttekjøretøy, utforming av parker og brukervennlighet for gående og syklende.

Universel utforming 

Universell utforming er en langsiktig nasjonal strategi for å bidra til å gjøre samfunnet tilgjengelig for alle, og forhindre diskriminering. Strategien dreier seg om utforming og tilrettelegging av fysiske forhold for å fremme like muligheter til samfunnsdeltakelse. Universell utforming tilfører kvaliteter i menneskeskapte omgivelser som er positive for alle innbyggere, og for Norge som samfunn. Det er viktig å planlegge for universell utforming i byutvikling, og det er et satsningsområde i Ski kommune. Kommunen har en ressursgruppe for universell utforming som er tverrsektorielt sammensatt, og som bidrar i saker der universell utforming skal hensyntas.

Klima og miljø

Miljøoppfølgingsplan: Ski kommune har utarbeidet eget veileder for miljøprogram og miljøoppfølgningsplan. Formålet med dette heftet er å bistå utbyggerne i å ivareta viktige fokusområder og følge opp vedtak kommunen har gjort. Oversikten viser hvilke retningslinjer og krav som må eller bør være på plass i et miljøprogram og senere i en miljøoppfølgingsplan

Veiledning til miljøprogram og miljøoppfølgingsplan for Ski sentrum.pdf

Kvalitetsprogram: Hensikten med kvalitetsprogrammet er å sikre bedre prosjekter med en lavere samlet miljøbelastning. Kvalitetsprogrammet skal bygge på bærekraftig utvikling med balanse mellom de overordnede aspektene økologisk, sosial og økonomisk bærekraft. Kvalitetsprogrammet skal være Ski kommunes verktøy for å kvalitetssikre og implementere oppsatte mål for området. Det overordnede kvalitetsprogrammet skal også være veiledende for fremtidige mer detaljerte kvalitetsprogram for kvartaler/delområder.

Overordnet kvalitetsprogram for klima- og miljøvennlig byutvikling i Ski kommune.pdf 

Byutviklingsprosjekter

Arkitektkonkurranse - nedre torg

16. januar 2019 utlyste Ski kommune en åpen arkitektkonkurranse om nedre torg. Torget er i dag en stor, åpen og sentral plass med offentlig tilgjengelige parkeringsplasser i midten, og med gangakser langs bygningene på hver side av plassen. Det er bevilget 40 millioner kroner til opparbeidelse av nytt torg. 30.januar kl. 12 var det befaring av nedre torg med 50 arkitekter som deltok i konkurransen. Fristen for å sende forslag til utforming av torget var 31.mars, og det kom inn 30 forslag! Forslagene skal vurderes og bedømmes, og vinneren vil kåres i juni 2019.

Fra mandag 8. april og frem til månedsskiftet april/mai var alle de 30 forslagene utstilt på Ski bibliotek på Ski storsenter.   

Til arkitektkonkurransen fulgte disse dokumentene:

Nedre torg - konkurransegrunnlag.docx

Vedlegg 1 - Evaluering Skiliv 2017.pdf

Vedlegg 3 - Funksjons-_og_designplan_for.pdf

Vedlegg 4 - Illustrasjonsplan Funksjons-.pdf

Vedlegg 5 - Overvannsplan som premissgiv.pdf

Vedlegg 6 - Vindanalyse.pdf

Vedlegg 7 - Dive analyse Ski sentrum.pdf

Vedlegg 8 - Blågrønn Faktor_Veileder.pdf

Vedlegg 9 - Oppsummering Gjestebok Skili.docx 

Mer om nedre torg

Skiliv

I 2017 bygget vi midlertidig om en del av nedre torg i Ski sentrum fra bilparkering til gratis møteplass for innbyggerne i perioden 25. august til 24. september. Prosjektet fikk navnet Skiliv, da målet var å skape mer liv i Skibyen, og få inn innbyggernes ønsker og innspill for den videre utviklingen av torget.

Mer om Skiliv

Statlige og fylkeskommunale utbygginger

Innenfor Ski sentrum foregår bygging og planlegging av en rekke statlige prosjekter og et fylkeskommunalt prosjekt. Klikk på plan-navnet for å lese mer om det prosjektet du er interessert i.

Statlige og fylkeskommunale utbyggingsprosjekter i Ski sentrum:

Jernbaneveien blir bussterminal

Utbygging av Follobanen og nye Ski Stasjon

Utbygging av fylkesveier i Ski sentrum

Detaljregulering for Kirkeveien og deler av Langhusveien

Detaljregulering for ny videregående skole i Ski sentrum, med tilhørende boliger

 

Statlige og fylkeskommunale utbyggingsprosjekter utenfor Ski sentrum:

Ustvedt bru

Detaljregulering av ny gang- og sykkelvei i Oppegårdveien

Fv. 35 Nordbyveien, Oppegårdveien-Vestveien

Gang- og sykkelvei fv. 152 Vevelstadveien-Smedsrudveien

Politiets nasjonale beredskapssenter på Taraldrud

Kommunale utbygginger

Kommunens ansvarsområde strekker seg langt. Vi har ansvar for å bygge og vedlikeholde kommunale tjenestebygg, slik som barnehager, skoler, sykehjem og lignende. I tillegg har kommunen også ansvaret for at innbyggerne har rent drikkevann, og avløpsledninger skal være i orden. Veier som ikke tilhører fylkeskommunen eller som er privat eid har kommunen ansvaret for å vedlikeholde. 

De ulike ansvarsoppgavene er fordelt mellom ulike virksomheter i kommunen. Når det gjelder utbygging og vedlikehold av kommunale tjenestebygg er det virksomhet for eiendom som har ansvaret dette.

Virksomhet for kommunalteknikk har ansvaret for å bygge og vedlikeholde alt innen kommunale veier og gater, fortauer, parker, vann- og avløpsløsninger. Virksomheten har et bredt spekter av arbeidsoppgaver, og du finner mye informasjon på forsiden av kommunens hjemmeside, under fanen "Teknisk og eiendom".


Publisert: 03.12.2018 12:22
Sist endret: 20.09.2019 13:19