Facebook ikon Twitter logo Print side

Fant du det du lette etter?

Takk for din tilbakemelding

Hva forsøkte du å finne?


Naturmangfold

Naturverdier i Ski

Viktige naturverdier er til en stor del kartlagt og finnes tilgjengelig på Follokart og i Naturbase. Kjente forekomster av fremmede arter finnes i Artskart og i Follokart.

Follokart
Naturbase
Artskart

Hva må du tenke på?
Før man bygger ut et område eller gjør andre tiltak, er både privatpersoner og profesjonelle aktører lovpålagt (naturmangfoldloven § 6) å undersøke om det er viktig natur eller vilt å ta hensyn til. 

Merk at kartleggingene som er utført ikke er uttømmende. Det kan finnes truede arter, viktige naturtyper, viktige viltområder og fremmede arter i det aktuelle området selv om det ikke er blitt registrert. Legg alltid føre-var-prinsippet (naturmangfoldloven § 9) til grunn.

Lurer du på om, eller hvordan, du kan gjennomføre et tiltak?
Ta Maja Dinéh Sørheim (919 14 668/maja.dinehsorheim@ski.kommune.no) for råd og veiledning.

Kommunedelplan for naturmangfold

Forside kommunedelplan naturmangfold

På oppdrag fra regjeringen inviterte Miljødirektoratet alle landets kommuner til å delta i et pilotprosjekt i 2016. Hensikten var å la noen kommuner utarbeide en egen kommunedelplan for naturmangfold. Prosjektet var en oppfølging av Melding til Stortinget 14 (2015-2016): Natur for livet, norsk handlingsplan for naturmangfold. Ski ble plukket ut som én av fem pilotkommuner med oppstart høsten 2016. Prosjektet skulle være avsluttet innen utgangen av desember 2017. Kommunestyret i Ski vedtok sin plan 13. desember 2017.

På vei mot nytt forvaltningsfokus

Arealendringer er den største trusselen og viktigste påvirkningsfaktoren for naturmangfoldet i Norge. Det er derfor spesielt viktig å sikre helhetlig planlegging, der virkninger for naturmangfoldet ses i sammenheng med større områder og summen av flere tiltak. Et godt kunnskapsgrunnlag om natur vil både gjøre det lettere å stanse tapet av biologisk mangfold, gi raskere og bedre arealplan- og byggeprosesser, hindre konflikter, gi mer forutsigbarhet og lønne seg økonomisk.

Trusler mot naturmangfold i Norge

Kommunedelplanen for naturmangfold er ikke juridisk bindende for arealbruk, men styrker kunnskapsgrunnlaget for både politikere og administrasjonen om hvordan hensynet til naturmangfold bør ivaretas, for eksempel i saksbehandling av enkeltsaker. Den er også et viktig steg på veien til en økosystembasert tilnærming som har hovedfokus på de store linjer og sammenhenger. Dette er en ny måte å tenke naturforvaltning på i Norge.

I tråd med oppdraget fra Miljødirektoratet er det ikke utført nye kartlegginger eller registreringer i løpet av planprosessen, men mange lag, foreninger, organisasjoner og enkeltpersoner med gode lokalkunnskaper har bidratt med gode innspill og opplysninger i planarbeidet. I stedet er det fremmet en plan for å følge opp behov som har blitt identifisert. Planen er et førstegenerasjonsprodukt og vil være under kontinuerlig utvikling og supplering i mange år fremover.

Fremmede arter

Fremmede arter er i dag ansett som en av de fire viktigste årsakene til tap av biologisk mangfold globalt. I Oslo og Akershus har vi de siste tiårene sett eksempler på introduserte arter som blir svært problematiske når de sprer seg i naturen. I tillegg til å fortrenge stedegne arter og endre naturtyper, påfører flere av artene samfunnet store økonomiske tap.

For å unngå nye introduksjoner samt begrense spredningen av eksisterende fremmede skadelige organismer, jobber Ski kommune systematisk med kartlegging, bekjempelse og informasjonstiltak. Mer informasjon om dette arbeidet finnes i Grønt regnskap.

Å huske på:

Hva skal du se etter – verstingene i Ski:
Kjempebjørnekjeks
Parkslirekne
Kjempespringfrø
Kanadagullris
Lupiner
Brunskogsnegl

Nyttig informasjon:
Hagerømlinger - fra prydplanter til svartelistearter
FAGUS
Svartelista

Vipeprosjekt i Ski 2018

Vipe

Vipa (Vanellus vanellus) er i ferd med å forsvinne, både fra Norge og andre deler av verden. I Norge har vipa hatt en tilbakegang på mellom 50 og 80 prosent de siste 15 årene. Det haster altså med å ta grep om vipa ikke skal bli helt borte fra norsk natur.
I flere fylker er det de siste årene satt i gang prosjekter for å snu trenden, blant annet med å merke reirene, som ofte legges ute på jordene.

 

 

Hva kan den enkelte gjøre?

SlåttemønsterDet er en del enkle tiltak den enkelte kan gjøre og som kan ha mye å si:

  • Merk reiret med en tynn pinne slik at en ikke uforvarende kjører over reiret når en arbeider med jorda. Pinnen bør være så tynn at den ikke er egnet som sittestad for skjære og kråke. Brøytestikker er et godt tips.
  • Reir kan flyttes noen få meter ved å ta en spade under hele reiret når en skal pløye, ved gjødsling med slange eller liknende. Legg det helst tilbake etterpå.
  • Dekk reiret med f.eks. en bøtte for en kort stund når det blir spredd møkk.
  • Når en skal slå gresset vil det beste være å begynne i midten og arbeide seg utover, slik at ungene kan rømme unna. Spar helst litt gress i kantene der ungene kan gjemme seg.
  • Der andre driver eller man har leiekjøring, må en huske å informere dem om reir og disse tipsene.

For mer informasjon om vipe og prosjekter knyttet til bevaring:
Vern vipa i Hordaland
NIBIOs faktaark om vipa

Vipereir. Fotograf: Jan Helge Kjøstvedt

Ski kommune og Follo landbrukskontor i samarbeid med Kråkstad og Ski Bondelag oppfordrer alle grunneiere og bønder til å forsøke å ivareta vipa. I den forbindelse har man satt dette på dagsorden og kontaktet lokale frivillige i Norsk Ornitologisk Forening, som kan bidra med merking av reir. De vil ta kontakt med bønder som har jorder der det er store muligheter for å finne reir eller der det er vipereir man kjenner til. Vi oppfordrer alle til å ta eventuelle henvendelser godt i mot i en felles innsats for vipa.

Har du vipereir du vet om, men ikke tid til å merke?
Kontakt gjerne miljørådgiver Maja Dinéh Sørheim (919 14 668/maja.dinehsorheim@ski.kommune.no),
så ser vi hva vi får til!


Publisert: 27.04.2018 13:56
Sist endret: 27.04.2018 14:27